Ny utgivelse fra Mime: Fengslende sakprosathriller om tidenes største kunstplyndring

«En strålende bok»

—Sydsvenskan

«Skyhøy internasjonal klasse»

—Norrbottens-Kuriren

 

PLYNDRERNE:

Hvordan nazistene stjal Europas kunstskatter

av Anders Rydell

Endelig på norsk: sakprosathrilleren om verdenshistoriens største kunsttyveri

NOMINERT TIL DEN SVENSKE AUGUSTPRISEN

UTGITT PÅ 10 SPRÅK

OVER 25 000 SOLGTE I SVERIGE

I dagene etter Nazi-Tysklands kapitulasjon ble det gjort et oppsiktsvekkende funn. I saltgruven Altaussee, under de østerrikske alpene, fant man en av de største kunstskattene noensinne: tusenvis av dyrebare verk av kjente kunstnere som Rembrandt, Vermeer og Michelangelo. Dette var bare første ledd i avsløringen av det som skulle vise seg å være tidenes største kunstplyndring.

Mellom 1933 og 1945 stjal nazistene millioner av antikviteter og kunstverk. På direkte orde fra Hitler ble spesialtrente tropper sendt ut i Europa for å plyndre, og de aller fremste verkene skulle stilles ut på Hitlers planlagte Førermuseum. Plyndringen var ikke drevet av ren grådighet—den hadde ideologiske røtter. Gjennom kunsten skulle det tyske folket speile sin rasemessige og åndelige overlegenhet. Den såkalte degenererte kunsten ble ødelagt eller solgt. Etter krigen ble mye av kunsten funnet igjen, men mer 100 000 verk var forsvunnet. Først i den senere tid har noen av disse verkene kommet opp til overflaten, blant annet i de fremste museene i New York, Berlin og Paris, men også i Moderna Museet i Stockholm og Henie Onstad Kunstsenter i Bærum.

Plyndrerne er en fengslende og sann historie om nazistenes fanatiske besettelse av kunst, men også om dagens bitre juridiske og moralske kamp om den «forsvunne» kunsten. 

OMTALE AV PLYNDRERNE

«Boken er virkelig avslørende, den lykkes med å kombinere grundig historieskriving med god reportasje.»

Göteborgsposten 

«En pionergjerning.»

Antik & Auktion

«Plyndrerne bygger på en imponerende gjennomgang av ømfintlig materiale og er skrevet med lett og begavet penn. Som debattbok tar den tydelig stilling for en tilbakelevering av all kunst nazistene har stjålet i forbindelse med folkemord. Dette dreier seg ikke bare om hensynsløs plyndring og krigsbytte, men er et ledd i den systematiske utryddelsen av et folk.»

—Expressen 

«En detaljert og spennende skildring om hvordan dette enorme kunsttyveriet ble organisert av nazistene og hvilke ideologiske vurderinger som lå bak. En svært leseverdig og tankevekkende bok.»

—Tidningen Kulturen

«En enormt fengslende bok, godt fortalt, lærerik, spennende og opprørende.»

Skånska Dagbladet

 

OM FORFATTEREN

Anders Rydell er en svensk forfatter og journalist. Han har vært sjefsredaktør for tidsskriftet Konstnären, om svensk kunst- og kulturpolitikk og har nå tiltrådt som kultursjef for Hallpressen. Han bidrar også jevnlig til flere av Sveriges større aviser og tidsskrifter. Han har seks sakprosautgivelser bak seg siden debuten i 2008. Boktjuvarna, oppfølgeren til Plyndrerne, kom ut i Sverige i høst til glitrende kritikker—de engelske rettighetene er nå kjøpt av Penguin Random House. Den vil bli utgitt i Norge av Mime Forlag i november 2016. 

 

Forfatteren signerer bøker på Nordens største bokhandel, ELDORADO, fredag 20/11 kl. 16:00!

 

For mer informasjon om boken, for forhånds-/anmeldereksemplar, eller for å avtale et intervju med forfatteren, vennligst kontakt:

Thorunn Gullaksen Endreson: thorunn@mimeforlag.no/930 11 777

Karen Lykke Syse: karen@mimeforlag.no/976 31 973

 

Tittel Plyndrerne: Hvordan nazistene stjal Europas kunstskatter

Forfatter Anders Rydell

Utgivelsesdato 20. november 2015

Utgiver Mime Forlag

ISBN 978-82-93441-04-5

 

UTDRAG FRA PLYNDRERNE

Langsomt, i skinnet fra faklene, vandret de dypere og dypere inn i fjellet. Nå og da åpnet det seg store fjellrom, hvelv gravd ut av smeltevann og gruvearbeidernes hakker. Overalt langs veggene sto furukasser, som minnet om kister. Plutselig, i fakkelskinnet, så de den karakteristiske melkehvite fargen av italiensk marmor. På en skitten madrass lå jomfru Maria, og det nakne Jesusbarnet sto halvt nedbøyet mellom bena hennes. Det var Michelangelos Madonnastatue fra Brugge—det eneste kunstverket av renessansekunstneren som hadde forlatt Italia i løpet av hans livstid, kjøpt av en rik handelsfamilie fra Brugge i Belgia. Da Posey og Kirstein vandret videre inn i gruven, forbi rekke etter rekke av trekasser, kunne de se stativer med tusenvis av malerier. Nye rom åpnet seg—fylt av europeiske mesterverk fra antikken og fremover. (s. 25)

Den stjålne nazikunsten har blitt gjenstand for en av kunstverdenens mest betente og langvarige konflikter. En konflikt som har gitt opphav til proteststormer, nasjonale identitetskriser og rettstvister som har pågått i flere tiår over hele verden. I sentrum for denne konflikten står kunstverk verdt milliarder, diplomatiske kriser, mørkleggingsskandaler og arvinger etter nazistenes ofre som slåss for å få tilbake tapte kunstverk. Adolf Hitlers museum gikk under med Det tredje riket, men arven etter Hitler har fortsatt å hjemsøke kunstverdenen. (s.29)

Etter ordre fra Goebbels ble det som kunne beskrives som den tyske modernismens krystallnatt innledet—Entartete Kunst Aktion. Aksjonen var en stor utrenskning av uønsket kunst fra Tysklands offentlige institusjoner. I løpet av en drøy ukes tid ble 5 328 malerier og grafiske verk beslaglagt fra tyske museer. Aksjonen rettet seg mot verk av jødiske kunstnere som Marc Chagall og Ludwig Meidner, men fremfor alt var det en estetisk utrenskning. Alle verk med modernistiske tendenser ble ofret. Det var verk av Picasso, Mondrian, Matisse, van Gogh og Gauguin—men også av tyske modernister. Emil Nolde var en av de kunstnerne som ble hardest rammet. (s. 62)

I Sovjetunionen var også systematisk ødeleggelse en del av plyndringsorganisasjonenes virksomhet. Det som var uten verdi for tyskerne ble vandalisert eller ødelagt. Russiske kulturelle symboler og monumenter var spesielt utsatte. Tsjajkovskij-museet, beliggende på komponistens landeiendom utenfor Moskva, ble brukt som motorsykkelgarasje av tyske soldater, og originalmanuskripter ble brent for å varme opp huset. Samme skjebne rammet nasjonalpoeten Pusjkins hus og Tolstojs berømte eiendom Jasnaja Poljana—som ble brukt som soldatsykehus. Manuskripter og andre eiendeler ble plyndret, ødelagt eller brent. Det berømte Nye-Jerusalemklosteret fra 1600-tallet i byen Istra ble sprengt, og forhistoriske graver ble vandalisert med hakekors. Da den tyske hæren måtte slå retrett ble ødeleggelsene intensivert. Tyskerne benyttet seg av den samme destruktive «brente jords» taktikk som Den røde armé hadde brukt et par år tidligere. Når Wehrmacht forlot byer som Kiev, Novgorod, Smolensk, Poltava og Kursk gjensto bare spøkelseslignende, utbrente ruiner. (s. 259)

«Vi hadde en sak for ikke så lenge siden der vi fant et bilde på et museum, og der familien gjerne ville la bildet bli værende på museet. Men museet oppførte seg så forferdelig mot dem. For det første besvarte de ingen spørsmål, og senere sendte de ut en pressemelding der de påsto at de selv hadde oppdaget maleriet og nå lette etter arvingene, som om vi ikke eksisterte. Dette var en familie hvor medlemmene var blitt deportert og myrdet. Museet gjorde alt de kunne for å forsinke prosessen. Til tross for at de umiddelbart innrømmet at maleriet var plyndret, så tok det likevel fem år å få det tilbake. En slik motbydelig oppførsel støter bort mennesker, og det er ikke en uvanlig oppførsel. Mange institusjoner opptrer defensivt», forteller Anne Webber. (s. 206)