Mimes nyeste utgivelse: gripende bestselger oversatt til 30 språk

 

EN ENESTÅENDE SUKSESS VERDEN OVER

ATUL GAWANDE

Å være dødelig:

Om legekunst og livskvalitet

 

OVER 80 UKER PÅ NEW YORK TIMES’ BESTSELGERLISTE

NORSK UTGAVE MED FORORD AV PER FUGELLI

 

«Klok og modig»

The Sunday Times

 

«En original og rørende studie av sykdom og død»

The Guardian

 

«En bok jeg ikke kan anbefale sterkt nok. Den burde være obligatorisk lesning for alle»

Time

 

«Konkret, vakkert og gripende... anbefales til alle som er dødelige»

Politiken

 

«Det er livet selv—og døden selv—som taler og overtaler i Gawandes tekst»

Per Fugelli, fra forordet

 

Om boken

Døden har alltid vært en del av livet, men i vår tid behandler vi oss til døde i et forsøk på å unnslippe slutten. Bør livet forlenges for enhver pris?

Medisinske fremskritt skyver hele tiden på grensene for hvor lenge vi kan leve. Sykdommer som for et århundre siden var dødelige er nå i mange tilfeller ufarlige. Men nettopp derfor har vi blitt stadig mer fremmede for det faktum at vi skal dø. Denne boken handler om hvordan vi opplever dødelighet i dag. Den handler om å bli gammel og om å dø.

Gawande stiller spørsmål ved hvordan vi forholder oss til pleie ved livets slutt, og han tar for seg både legenes, familienes og pasientenes valg og prioriteringer. Når et menneskes liv nærmer seg slutten, fokuserer leger og pårørende gjerne på trygghet fremfor selvstendighet. Men de døende ønsker ofte å leve resten av sine liv med så høy grad av selvstendighet og verdighet som mulig.

Å VÆRE DØDELIG er en sterk og viktig bok om hvordan vi feil- og overbehandler syke og døende mennesker i vårt samfunn. Den bygger på forskning, fortellinger fra Gawandes egen familie, og møter med pasienter, pårørende og kollegaer.

Forfatteren viser at det finnes alternativer til vår måte å behandle syke og eldre på, som kan gjøre den siste tiden i livet rikere på innhold og verdighet. Et godt liv er det viktigste for et menneske, men vi må også våge å stille det ubehagelige spørsmålet: Hva er en god død?

 

Om forfatteren

Atul Gawande er forfatter, kirurg og professor ved Harvard. Han har vært skribent for tidsskriftet The New Yorker siden 1998, og har skrevet fire New York Times bestselgere: Complications, Better, The Checklist Manifesto og Being Mortal: Medicine and What Matters in the End (Å være dødelig: Om legekunst og livskvalitet). Han har vunnet flere priser, både for skrivingen og for forskningen sin.

 

 

Tittel: Å være dødelig: Om legekunst og livskvalitet

Forfatter: Atul Gawande

ISBN: 978-82-93441-08-3

Utgivelsesdato: 03.10.2016

Utgiver: Mime Forlag

UTHENGT av Jon Ronson er årets første Mime-utgivelse i 2016!

EN GRIPENDE OG MORSOM BOK OM DEN DIGITALE GAPESTOKKEN

JON RONSON

UTHENGT

Ydmykelse og skam på nettet

 

«Dette er en vidunderlig bok»
Jon Stewart


«En strålende bok – godt resonnert, ofte smertefullt morsom, men samtidig dypt alvorlig … Jeg tror ikke jeg kan anbefale den høyt nok»
Daily Mail


«Dette er en bok det virkelig var behov for at noen skulle skrive»
SALON.com


«Ser ut til å bli årets mest relevante bok»
Flavorwire


«UTHENGT av Jon Ronson er årets sakprosabok – en urovekkende undersøkelse av ofre og mobbere i den nye sporten på sosiale medier: Pøbeljustis»
Guardian


«En smart og tankevekkende bok, som kan åpne en viktig dialog om falsk moralsk overlegenhet på nettet og dennes potensielt ødeleggende konsekvenser»
Publishers Weekly


«Jon Ronson er utrolig. UTHENGT – alle burde lese den boken. Han er et av mine favorittmennesker»
Bill Hader


«Et stykke original og inspirert journalistikk»
The Financial Times


«En uimotståelig sladrete cocktail, servert med en dæsj skyldfølelse»
Newsday

 

Om boken

I 2012 merket forfatter og journalist Jon Ronson at noen hadde begynt å legge ut oppdateringer på Twitter under @jon_ronson. Han sporet den falske profilen tilbake til tre akademikere, og ba Internett om hjelp i en skamkampanje mot dem. De som tok Ronsons parti mente at akademikerne burde bli «saksøkt», «ødelagt» eller «gasset». Noen omtalte dem som ondskapsfulle drittsekker som drømte om å ha sexmed barn. Én mente at de fortjente en sakte og smertefull død.

Ronson vant kampen, men han lot seg samtidig forferde av dynamikken som hadde utspilt seg. Han bestemte seg derfor for å undersøke nærmere hvordan folk henges ut i vår digitale tid, og resultatet ble denne medrivende og kritikerroste boken. Med intervjuer og feltreportasjer bringer Ronson her et knippe fengslende dypdykk i det han selv kaller en renessanse for offentlige ydmykelser. Med forfatterens blikk blir dette like lattervekkende som skremmende, samtidig som det blir balansert—og dermed vanskelig.

Skamkampanjer på nettet har blitt en så stor del av livene våre at vi føler oss tomme når vi ikke har noe å forarge oss over, mener Ronson. Når et overtramp avsløres, antar vårt kollektive sinne ofte orkans styrke. Men så glemmer vi forargelsen like fort som den kom over oss, idet vi begever oss videre til å henge ut det neste offeret. Vi reflekterer sjelden over hvilken tilstand vi etterlater den ydmykede personen i—men realiteten er ofte at livet til vedkommende er lagt i ruiner.

Hva gjør skamkampanjene med dem som ydmykes? Og hva gjør de med med oss?

Jon Ronsons nyeste bok er en sterk, morsom og dypt menneskelig rapport fra frontlinjen i den eskalerende krigen vi fører mot andre menneskers feiltrinn.

Om forfatteren

Jon Ronson er en prisvinnende journalist, radiovert, forfatter og dokumentarfilmskaper. Han har skrevet ni bøker, deriblant Menn som stirrer på geiter—som ble filmatisert med stor suksess. Med UTHENGT: Ydmykelse og skam på nettet har Ronson igjen blitt møtt med glitrende kritikker.

 

Tittel UTHENGT: Ydmykelse og skam på nettet

Forfatter Jon Ronson

Utgivelsesdato 15. februar 2016

Utgiver Mime Forlag

ISBN 978-82-93441-06-9

 

Ny utgivelse fra Mime: Fengslende sakprosathriller om tidenes største kunstplyndring

«En strålende bok»

—Sydsvenskan

«Skyhøy internasjonal klasse»

—Norrbottens-Kuriren

 

PLYNDRERNE:

Hvordan nazistene stjal Europas kunstskatter

av Anders Rydell

Endelig på norsk: sakprosathrilleren om verdenshistoriens største kunsttyveri

NOMINERT TIL DEN SVENSKE AUGUSTPRISEN

UTGITT PÅ 10 SPRÅK

OVER 25 000 SOLGTE I SVERIGE

I dagene etter Nazi-Tysklands kapitulasjon ble det gjort et oppsiktsvekkende funn. I saltgruven Altaussee, under de østerrikske alpene, fant man en av de største kunstskattene noensinne: tusenvis av dyrebare verk av kjente kunstnere som Rembrandt, Vermeer og Michelangelo. Dette var bare første ledd i avsløringen av det som skulle vise seg å være tidenes største kunstplyndring.

Mellom 1933 og 1945 stjal nazistene millioner av antikviteter og kunstverk. På direkte orde fra Hitler ble spesialtrente tropper sendt ut i Europa for å plyndre, og de aller fremste verkene skulle stilles ut på Hitlers planlagte Førermuseum. Plyndringen var ikke drevet av ren grådighet—den hadde ideologiske røtter. Gjennom kunsten skulle det tyske folket speile sin rasemessige og åndelige overlegenhet. Den såkalte degenererte kunsten ble ødelagt eller solgt. Etter krigen ble mye av kunsten funnet igjen, men mer 100 000 verk var forsvunnet. Først i den senere tid har noen av disse verkene kommet opp til overflaten, blant annet i de fremste museene i New York, Berlin og Paris, men også i Moderna Museet i Stockholm og Henie Onstad Kunstsenter i Bærum.

Plyndrerne er en fengslende og sann historie om nazistenes fanatiske besettelse av kunst, men også om dagens bitre juridiske og moralske kamp om den «forsvunne» kunsten. 

OMTALE AV PLYNDRERNE

«Boken er virkelig avslørende, den lykkes med å kombinere grundig historieskriving med god reportasje.»

Göteborgsposten 

«En pionergjerning.»

Antik & Auktion

«Plyndrerne bygger på en imponerende gjennomgang av ømfintlig materiale og er skrevet med lett og begavet penn. Som debattbok tar den tydelig stilling for en tilbakelevering av all kunst nazistene har stjålet i forbindelse med folkemord. Dette dreier seg ikke bare om hensynsløs plyndring og krigsbytte, men er et ledd i den systematiske utryddelsen av et folk.»

—Expressen 

«En detaljert og spennende skildring om hvordan dette enorme kunsttyveriet ble organisert av nazistene og hvilke ideologiske vurderinger som lå bak. En svært leseverdig og tankevekkende bok.»

—Tidningen Kulturen

«En enormt fengslende bok, godt fortalt, lærerik, spennende og opprørende.»

Skånska Dagbladet

 

OM FORFATTEREN

Anders Rydell er en svensk forfatter og journalist. Han har vært sjefsredaktør for tidsskriftet Konstnären, om svensk kunst- og kulturpolitikk og har nå tiltrådt som kultursjef for Hallpressen. Han bidrar også jevnlig til flere av Sveriges større aviser og tidsskrifter. Han har seks sakprosautgivelser bak seg siden debuten i 2008. Boktjuvarna, oppfølgeren til Plyndrerne, kom ut i Sverige i høst til glitrende kritikker—de engelske rettighetene er nå kjøpt av Penguin Random House. Den vil bli utgitt i Norge av Mime Forlag i november 2016. 

 

Forfatteren signerer bøker på Nordens største bokhandel, ELDORADO, fredag 20/11 kl. 16:00!

 

For mer informasjon om boken, for forhånds-/anmeldereksemplar, eller for å avtale et intervju med forfatteren, vennligst kontakt:

Thorunn Gullaksen Endreson: thorunn@mimeforlag.no/930 11 777

Karen Lykke Syse: karen@mimeforlag.no/976 31 973

 

Tittel Plyndrerne: Hvordan nazistene stjal Europas kunstskatter

Forfatter Anders Rydell

Utgivelsesdato 20. november 2015

Utgiver Mime Forlag

ISBN 978-82-93441-04-5

 

UTDRAG FRA PLYNDRERNE

Langsomt, i skinnet fra faklene, vandret de dypere og dypere inn i fjellet. Nå og da åpnet det seg store fjellrom, hvelv gravd ut av smeltevann og gruvearbeidernes hakker. Overalt langs veggene sto furukasser, som minnet om kister. Plutselig, i fakkelskinnet, så de den karakteristiske melkehvite fargen av italiensk marmor. På en skitten madrass lå jomfru Maria, og det nakne Jesusbarnet sto halvt nedbøyet mellom bena hennes. Det var Michelangelos Madonnastatue fra Brugge—det eneste kunstverket av renessansekunstneren som hadde forlatt Italia i løpet av hans livstid, kjøpt av en rik handelsfamilie fra Brugge i Belgia. Da Posey og Kirstein vandret videre inn i gruven, forbi rekke etter rekke av trekasser, kunne de se stativer med tusenvis av malerier. Nye rom åpnet seg—fylt av europeiske mesterverk fra antikken og fremover. (s. 25)

Den stjålne nazikunsten har blitt gjenstand for en av kunstverdenens mest betente og langvarige konflikter. En konflikt som har gitt opphav til proteststormer, nasjonale identitetskriser og rettstvister som har pågått i flere tiår over hele verden. I sentrum for denne konflikten står kunstverk verdt milliarder, diplomatiske kriser, mørkleggingsskandaler og arvinger etter nazistenes ofre som slåss for å få tilbake tapte kunstverk. Adolf Hitlers museum gikk under med Det tredje riket, men arven etter Hitler har fortsatt å hjemsøke kunstverdenen. (s.29)

Etter ordre fra Goebbels ble det som kunne beskrives som den tyske modernismens krystallnatt innledet—Entartete Kunst Aktion. Aksjonen var en stor utrenskning av uønsket kunst fra Tysklands offentlige institusjoner. I løpet av en drøy ukes tid ble 5 328 malerier og grafiske verk beslaglagt fra tyske museer. Aksjonen rettet seg mot verk av jødiske kunstnere som Marc Chagall og Ludwig Meidner, men fremfor alt var det en estetisk utrenskning. Alle verk med modernistiske tendenser ble ofret. Det var verk av Picasso, Mondrian, Matisse, van Gogh og Gauguin—men også av tyske modernister. Emil Nolde var en av de kunstnerne som ble hardest rammet. (s. 62)

I Sovjetunionen var også systematisk ødeleggelse en del av plyndringsorganisasjonenes virksomhet. Det som var uten verdi for tyskerne ble vandalisert eller ødelagt. Russiske kulturelle symboler og monumenter var spesielt utsatte. Tsjajkovskij-museet, beliggende på komponistens landeiendom utenfor Moskva, ble brukt som motorsykkelgarasje av tyske soldater, og originalmanuskripter ble brent for å varme opp huset. Samme skjebne rammet nasjonalpoeten Pusjkins hus og Tolstojs berømte eiendom Jasnaja Poljana—som ble brukt som soldatsykehus. Manuskripter og andre eiendeler ble plyndret, ødelagt eller brent. Det berømte Nye-Jerusalemklosteret fra 1600-tallet i byen Istra ble sprengt, og forhistoriske graver ble vandalisert med hakekors. Da den tyske hæren måtte slå retrett ble ødeleggelsene intensivert. Tyskerne benyttet seg av den samme destruktive «brente jords» taktikk som Den røde armé hadde brukt et par år tidligere. Når Wehrmacht forlot byer som Kiev, Novgorod, Smolensk, Poltava og Kursk gjensto bare spøkelseslignende, utbrente ruiner. (s. 259)

«Vi hadde en sak for ikke så lenge siden der vi fant et bilde på et museum, og der familien gjerne ville la bildet bli værende på museet. Men museet oppførte seg så forferdelig mot dem. For det første besvarte de ingen spørsmål, og senere sendte de ut en pressemelding der de påsto at de selv hadde oppdaget maleriet og nå lette etter arvingene, som om vi ikke eksisterte. Dette var en familie hvor medlemmene var blitt deportert og myrdet. Museet gjorde alt de kunne for å forsinke prosessen. Til tross for at de umiddelbart innrømmet at maleriet var plyndret, så tok det likevel fem år å få det tilbake. En slik motbydelig oppførsel støter bort mennesker, og det er ikke en uvanlig oppførsel. Mange institusjoner opptrer defensivt», forteller Anne Webber. (s. 206)

Ny bok fra Mime Forlag: Den sjette utryddelsen

pressecoverbilde.jpg

 

«Vår tids store fortelling»

—Sunday Times  

«Et uvurderlig bidrag»

—Al Gore                                                                                             

 

DEN SJETTE UTRYDDELSEN

av Elizabeth Kolbert

Den fengslende beretningen om det ubegripelige tapet av arter som inntreffer like foran øynene på oss. Elizabeth Kolberts kritikerroste og bestselgende bok tar pusten fra lesere verden over. 2. november kommer boken på norsk, med forord av Dag O. Hessen.

VINNER AV PULITZERPRISEN 2015

PRESIDENT OBAMAS FERIELEKTYRE

KÅRET TIL EN AV ÅRETS 10 BESTE BØKER AV NEW YORK TIMES BOOK REVIEW

I løpet av de siste 500 millioner år har det vært fem masseutryddelser, perioder hvor jordens artsmangfold ble plutselig og dramatisk redusert. Forskere overvåker nå den sjette utryddelsen, som kan bli den mest ødeleggende hendelsen i geologisk tid siden asteroiden som utryddet dinosaurene. Denne gangen er det vi mennesker som står for katastrofen.

I denne velskrevne, underholdende og svært godt dokumenterte boken forteller Elizabeth Kolbert oss hvordan og hvorfor mennesker har endret livet på jorden mer enn noen annen art noensinne. Hun vever sammen forskning fra et titalls fagfelt, beskrivelser av fascinerende arter som allerede er gått tapt og historien bak utryddelse som begrep. Kolbert viser at den sjette utryddelsen med all sannsynlighet vil bli menneskehetens mest varige arv, og får oss til å se på verden—og hva det innebærer å være menneske—med nye øyne.


OMTALE AV DEN SJETTE UTRYDDELSEN

«Det er nesten for galt å si at man blir glad av å lese en bok om artsutryddelse, men Den sjette utryddelsen er en slik bok—på tross av budskapet.»

                —Dag Hessen

«Forskerne mener at det har vært fem utryddelsesepisoder i jordens historie (tenk på asteroiden som utslettet dinosaurene), og Kolbert leverer et sterkt innlegg for at menneskelig aktivitet nå fører til en sjette.»

                —Bill Gates

«Ypperlig ... Den sjette utryddelsen er en bok som hjelper oss å forstå hvilken planet vi faktisk bor på.»

                —New York Review of Books

«Fascinerende ... Det er umulig å overdrive hvor viktig denne boken er.»

                —San Francisco Chronicle

«Kolberts skarpe og medrivende fortellerstil er hardtslående ... Kombinerer fengslende reportasje med detaljerte vitenskapelige bevis for å fortelle historien om utryddede og truede arter.»

                National Geographic

«En slik bok burde være deprimerende, men Kolberts bok er det ikke.»

                —London Review of Books


Velkommen til lansering med Dag Hessen og Charlotte Sletten Bjorå på Litteraturhuset mandag 2/11 kl. 19:00: "Gravøl for utdøende arter"


For mer informasjon om boken, for forhånds-/anmeldereksemplar, eller for å avtale et intervju med forfatteren, vennligst kontakt:

Kristian Bjørkdahl: kristian@mimeforlag.no/406 10 908                                  Jon Anstein Olsen: jon@mimeforlag.no/996 41 370

Tittel: Den sjette utryddelsen: en unaturlig historie

Forfatter: Elizabeth Kolbert

Utgivelsesdato: 2. november 2015

Utgiver: Mime Forlag

ISBN: 978-82-93441-02-1


UTDRAG FRA DEN SJETTE UTRYDDELSEN

Det historien avdekker, med sine opp- og nedturer, er at livet er ekstremt motstandsdyktig—skjønt ikke til evig tid. Det har vært lange strekk nærmest uten hendelser, og med svært sjeldne mellomrom «revolusjoner på jordens overflate». I den grad vi kan identifisere årsakene til disse revolusjonene, er de ekstremt varierte: Isdekke i tilfellet med utryddelsen mot slutten av ordovicium; global oppvarming og endringer i havets kjemiske sammensetning mot slutten av perm; en konsekvens av en asteroides sammenstøt i de siste sekundene av kritt. Den nåværende utryddelsen har sin egen nye årsak: ikke en asteroide eller et massivt vulkanutbrudd, men «en pinglete art». Som Walter Alvarez forklarte det: «Vi ser nå at mennesker kan forårsake en masseutryddelse.» (248-249)

*

Byen El Valle De Antón, i det sentrale Panama, ligger midt i et gammelt vulkankrater som ble formet for rundt en million år siden. Krateret er omtrent seks kilometer bredt, men når været er klart kan man se de skarpe åskantene som omgir byen som veggene på et tårn. El Valle har en hovedgate, en politistasjon og et åpent marked. I tillegg til det vanlige utvalget med panamahatter og gilde broderier, selges det som sannsynligvis er verdens største utvalg av gylne froskefigurer. Her finnes gullfrosker på blader, gullfrosker som sitter på huk, og (kanskje noe underligere) gullfrosker som holder mobiltelefoner. Her finnes gullfrosker i blondeskjørt og gullfrosker i dansepositurer og gullfrosker som røyker sigaretter med munnstykke. Gullfrosken, som er eggeplommegul med mørkebrune flekker, er stedegen for området rundt El Valle. I Panama blir den sett på som et symbol for lykke, og tidligere ble bilder av den til og med trykket på loddsedler.

Så sent som for et tiår siden var det lett å få øye på gullfrosker i åsene rundt El Valle. Froskene er giftige. Man regner med at giften i huden til en frosk kan drepe tusen mus, og den gir også opphav til den knallgule fargen som gjør froskene svært synlige på skogbunnen. En liten elv i nærheten av El Valle ble kalt Tusenfroskeelven. Når man gikk langs elven, kunne man se så mange solslikkende frosker langs elvebredden at en herpetolog (en ekspert på amfibier og krypdyr) som hadde vært der flere ganger sa: «Det var vanvittig—helt vanvittig.»

Men så begynte froskene rundt El Valle å forsvinne. Man la først merke til problemet (for det ble ennå ikke regnet som en krise) i vest, nær Panamas grense mot Costa Rica. En amerikansk student studerte frosker i regnskogen der. Hun dro tilbake til USA for å skrive ferdig masteroppgaven sin, og da hun kom tilbake fant hun ikke en eneste gullfrosk. Ikke for det—hun fant ikke andre amfibier heller. Hun hadde ikke peiling på hva som var i gjære, men siden hun trengte frosker til forskningen sin, flyttet hun feltområdet litt østover. Først virket froskene i dette nye området sunne, men så skjedde det samme: Amfibiene forsvant. Pesten spredte seg gjennom regnskogen frem til 2002, da froskene i bakker og heier rundt byen Santa Fe—som ligger omtrent 80 kilometer vest for El Valle—i praksis var utryddet. I 2004 begynte man å finne froskelik nærmere El Valle, rundt byen El Copé. Nå hadde en gruppe biologer fra Panama og USA konkludert med at gullfrosken virkelig var i fare. De ville prøve å verne en gjenværende populasjon ved å flytte noen titalls frosker av hvert kjønn ut av skogen og ale dem opp innendørs. Men hva det nå var som tok knekken på froskene, kom det biologene i forkjøpet. (4-5)

*

Da jeg kikket inn i Guano Hall, følte jeg at jeg stirret inn i et kjempesvelg. Jeg hadde en forferdelig scene foran meg. Det var lange istapper som hang ned fra taket, og fra gulvet stakk det opp store issvuller, som polypper. Bakken var dekket med døde flaggermus, og jeg la merke til fastfrosne flaggermus på noen av issvullene. Det hang slappe flaggermus ned fra taket, og noen som var vid våkne tok plutselig til vingene og fløy mot oss, eller av og til rett på oss.[…] [Darling] og Hicks begynte å plukke døde flaggermus opp fra bakken. De som var for råtne ble kastet tilbake; de som var mer eller mindre hele ble kjønnsbestemt og plassert i plastposer. Jeg hjalp til med å holde posen med døde hunner. Den ble snart full, og en ny ble funnet frem. Da eksemplartellingen hadde kommet til rundt 500, bestemte Darling at det var på tide å gå. Hicks ble igjen litt—han hadde tatt med seg det enorme kameraet og sa han ville ta noen flere bilder. I løpet av de timene vi hadde sklidd rundt omkring i grotten hadde scenen blitt enda mer grotesk—mange av flaggermusli­kene hadde blitt trampet flate og det tøt blod ut av dem. Idet jeg beveget meg mot utgangen ropte Hicks: «Ikke tråkk på noen døde flaggermus.» Det tok et øyeblikk før jeg forsto at det var en spøk. (197-198)